-
1 nød
- en1) необходимость, нужда, крайностьdet har ingen nød — не беда!, ничего!
sjelens nød — душевные муки, терзания
i nøden skal én kjenne sine venner, nøden prøver venner — посл. друзья познаются в беде
2) опасность, беда, бедственное положениеtil nød, med nød og neppe — с большим трудом, еле-еле
3) нужда, нищетаlide nød — терпеть нужду, нуждаться
være i nød for noe — нуждаться в чём-л., быть в нужде
nød lærer naken kvinne å spinne — посл. нужда научит кузнеца сапоги тачать, голь на выдумки хитра
-
2 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
3 need
ni:d 1. negative short form - needn't; verb1) (to require: This page needs to be checked again; This page needs checking again; Do you need any help?) trenge, behøve, ha bruk for2) (to be obliged: You need to work hard if you want to succeed; They don't need to come until six o'clock; She needn't have given me such an expensive present.) måtte, trenge, behøve2. noun1) (something essential, that one must have: Food is one of our basic needs.) behov2) (poverty or other difficulty: Many people are in great need.) nød3) (a reason: There is no need for panic.) grunn•- needless- needlessly
- needy
- a need for
- in need ofbehov--------behøve--------fordre--------forlange--------få--------motiv--------måtte--------nød--------trengeIsubst. \/niːd\/1) behov2) trang3) savn4) bruk5) nødvendighet6) nød, klemmeat need ved behov, etter behovbe in need være i nød, lide nødbe in need of something eller stand in need of something ha stort behov for noehave need of ha behov for, behøveif need be hvis det trengs, om så behøvesin case of need ved behov, etter behov i nødstilfellemeet a need dekke et behovneed for behov forde behøves ikke \/ de er unødvendigeIIverb \/niːd\/1) behøve, ha behov for, trenge, kreve, fordre2) behøve, være nødt til, måtte• need he do it?• need it be at once?3) trenge, være trengendebe needed behøves, trenges, kreves, fordres -
4 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
5 escape
i'skeip 1. verb1) (to gain freedom: He escaped from prison.) slippe ut, unnslippe, gå fri2) (to manage to avoid (punishment, disease etc): She escaped the infection.) slippe unna, unngå3) (to avoid being noticed or remembered by; to avoid (the observation of): The fact escaped me / my notice; His name escapes me / my memory.) unngå oppmerksomhet, ikke huske4) ((of a gas, liquid etc) to leak; to find a way out: Gas was escaping from a hole in the pipe.) slippe ut2. noun((act of) escaping; state of having escaped: Make your escape while the guard is away; There have been several escapes from that prison; Escape was impossible; The explosion was caused by an escape of gas.) flukt- escapism- escapistflukt--------lekk--------lekkasjeIsubst. \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømning, flukt2) redning, tilflukt3) ( overført) virkelighetsflukt4) (vann, gass e.l.) lekkasje, utstrømning, uttrengning, avløp, utløp5) ( botanikk) forvillet plante6) reserveutgang, nødutgang, fluktvei7) brannstigebe no escape ikke finnes en utveiescape from reality virkelighetsflukthave a narrow escape (from something) så vidt slippe unna (noe), unnslippe med nød og neppe• that was a narrow escape!make (good) one's escape flykte, slippe bort, rømme redde seg unnathat was a narrow escape det var nære påIIverb \/ɪˈskeɪp\/, \/eˈskeɪp\/1) rømme, komme unna, slippe unna2) (om væske, gass e.l.) renne ut, lekke ut, strømme ut3) unngå, slippe unna4) ( om oppmerksomhet) unngåescape from rømme fra gjøre seg fri fra, redde seg unnaescape out of rømme fra, komme seg ut av -
6 trail
treil 1. verb1) (to drag, or be dragged, along loosely: Garments were trailing from the suitcase.) trekke etter seg, slepe2) (to walk slowly and usually wearily: He trailed down the road.) traske, slepe seg langsomt av gårde3) (to follow the track of: The herd of reindeer was being trailed by a pack of wolves.) følge sporet av2. noun1) (a track (of an animal): The trail was easy for the hunters to follow.) spor, far2) (a path through a forest or other wild area: a mountain trail.) sti, løype, spor3) (a line, or series of marks, left by something as it passes: There was a trail of blood across the floor.) spor, merke•- trailerhale--------spor--------stiIsubst. \/treɪl\/1) bånd, strime, stripe2) ranke av slyngplante3) lang rad, rekke4) hale, slep5) ( også overført) spor, far6) merke7) (opptråkket) sti, vei8) ( ski) løype, spor9) ( militærvesen) lavettsvansat the trail ( militærvesen) i hånden geværblaze a trail stikke ut en vei ( overført) være banebrytende, bane vei forget off the trail miste sporetget on the trail komme på sporetbe hot on the trail of someone være like i hælene på noenleave in one's trail føre med seg, medføretrail of a meteor meteorhaletrail of dust støvskyIIverb \/treɪl\/1) slepe (langs bakken), trekke etter seg2) spore (opp), oppspore, etterspore, være på sporet av, følge sporet av3) følge etter, være i hælene på4) ( hverdagslig) komme bak(etter), sakke akterut, komme på etterskudd, ligge etter5) (amer.) tråkke opp en sti, bane en vei gjennom6) slepe seg (frem), traske, dra beina etter seg7) drive (langsomt)8) henge9) komme i en lang rekke, gå (enkeltvis) i en lang rekke10) virvle opp11) (om plante, orm e.l.) krype, slynge segtrail along ha med seghenge ettertrail a pike ( gammeldags) tjene som soldattrail arms! i hånden gevær!trail a rifle ( militærvesen) gå med gevær i høyre håndtrail in popularity synke i popularitettrail on slepe seg frem, dra beina etter segtrail one's coat eller trail one's coat-tails egle, lage bråk, yppe til strid, provoseretrail oneself slepe seg fremtrail out trekke ut, hale ut -
7 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
8 relieve
-v1) (to lessen or stop (pain, worry etc): The doctor gave him some drugs to relieve the pain; to relieve the hardship of the refugees.) lindre, mildne, lette2) (to take over a job or task from: You guard the door first, and I'll relieve you in two hours.) avløse3) (to dismiss (a person) from his job or position: He was relieved of his post/duties.) bli fritatt for tjeneste4) (to take (something heavy, difficult etc) from someone: May I relieve you of that heavy case?; The new gardener relieved the old man of the burden of cutting the grass.) avhjelpe, unnsette, avlaste5) (to come to the help of (a town etc which is under siege or attack).) komme til unnsetningberge--------frelse--------redde--------understøtteverb \/rɪˈliːv\/1) lette, lindre, mildne2) gi understøttelse\/stønad, bøte på, bistå3) avløse4) befri, komme til unnsetning for, hjelpe5) gi avveksling fra6) ( foreldet) fremheve, la fremstå i relieff, la avtegne seg7) ( mekanikk) forsyne med fri(gangs)vinkel, forsyne med klaringsvinkelbe heartily relieved være så inderlig lettetrelieved against i relieff mot, skarpt avtegnet mot, i kontrast tilrelieve one's conscience lette samvittigheten sinrelieve oneself gjøre sitt fornødnerelieve one's feelings lufte sine følelser, gi utløp for sine følelser, avreagererelieve someone of something hjelpe noen (av) med noe( hverdagslig) stjele noe fra noenbefri\/frita\/løse noen fra noe -
9 hjælp
sg - hjælpenпо́мощь жfǿrste hjælp — пе́рвая по́мощь
kómme én til hjælp — прийти́ кому́-л. на по́мощь
rǻbe2 om hjælp — звать на по́мощь; помоги́те!, на по́мощь!
ved hjælp af — при по́мощи (чего-л.)
* * *aid, assistance, backup, hand, help* * *(en) help,(F: bistand) assistance;(F: især om teknisk, militær hjælp) aid;( undsætning) rescue;( understøttelse) assistance, aid ( fx aid to developing countries; financial assistance (el. aid)), support ( fx financial support),( til nødstedte) relief ( fx send relief to the victims of theearthquake);( offentlig ydelse) benefit,( engangs-) grant ( fx maternity grant);( nytte) help, use;( hjælper i huset) (domestic) help;[ hjælp!] help!( ofte =) he gives twice who gives quickly;[ kalde andre til hjælp] call in (the aid of) others;[ komme til hjælp] come to the rescue;[ komme en til hjælp] come to somebody's rescue (, aid, assistance);[ tage noget til hjælp] make use of something,F have recourse to something;[ være en til hjælp] be of assistance to somebody;[ ved hjælp af] by means of, with the help (, aid) of;[ ved egen hjælp] unaided; -
10 agreement
noun1) Übereinstimmung, die; (mutual understanding) Übereinkunft, diebe in agreement [about something] — sich (Dat.) [über etwas (Akk.)] einig sein
come to or reach an agreement with somebody [about something] — mit jemandem eine Einigung [über etwas (Akk.)] erzielen
2) (treaty) Abkommen, das4) (Ling.) Übereinstimmung, die* * *1) (the state of agreeing: We are all in agreement.) die Übereinstimmung2) (a business, political etc arrangement, spoken or written: You have broken our agreement; We have signed an agreement.) der Vereinbarung* * *agree·ment[əˈgri:mənt]nmutual \agreement gegenseitiges Einverständnis [o Einvernehmen]unanimous \agreement Einmütigkeit fto reach an \agreement zu einer Einigung kommen, sich akk einigento break an \agreement sich akk nicht an eine Vereinbarung haltento make an \agreement with sb mit jdm eine Vereinbarung treffen, sich dat mit jdm einigento reach an \agreement eine Vereinbarung treffengentleman's [or AM gentlemen's] \agreement Übereinkunft f auf Treu und Glauben, Gentleman's Agreement nt; ECON, FINtrade \agreement Handelsabkommen nt\agreement in principle Grundsatzvereinbarung finternational \agreement on trade internationales Handelsabkommencollective wage \agreement Lohntarifvertrag mto break/sign an \agreement einen Vertrag [o ein Abkommen] brechen/unterzeichnento break the terms of an \agreement gegen ein Abkommen verstoßen, die Bestimmungen eines Vertrages verletzento enter into an \agreement einen Vertrag schließen, eine Vereinbarung treffenLomé A\agreement Lomé-Abkommen ntSchengen A\agreement Schengener Abkommento be in \agreement übereinstimmen, kongruieren fachspr* * *[ə'griːmənt]n1) (= understanding, arrangement) Abmachung f, Übereinkunft f; (= treaty, contract) Abkommen nt, Vertrag mto enter into an agreement (with sb) — (mit jdm) einen Vertrag eingehen or (ab)schließen
to reach (an) agreement (with sb) —
there's a tacit agreement in the office that... — im Büro besteht die stillschweigende Übereinkunft, dass...
we have an agreement whereby if I'm home first... — wir haben abgemacht, dass, wenn ich zuerst nach Hause komme,...
2) (= sharing of opinion) Einigkeit fby mutual agreement — in gegenseitigem Einverständnis or Einvernehmen
to be in agreement about sth — über etw (acc) einig sein
for once we were both in agreement on that point — ausnahmsweise waren wir uns in diesem Punkt einig or waren wir in diesem Punkt einer Meinung
3) (= consent) Einwilligung f (to zu), Zustimmung f (to zu)4) (between figures, accounts etc) Übereinstimmung f* * *agreement [əˈɡriːmənt] s1. a) Vereinbarung f, Abmachung f, Absprache f, Verständigung f, Übereinkunft fb) Vertrag m, besonders POL Abkommen nc) Vergleich m, (gütliche) Einigung:come to ( oder enter into) an agreement zu einer Verständigung gelangen, sich einig werden oder verständigen;by agreement laut oder gemäß Übereinkunft2. Einigkeit f, Eintracht fthere is general agreement es herrscht allgemeine Übereinstimmung ( that darüber, dass);in agreement with in Übereinstimmung mit, im Einvernehmen mit;be in agreement with übereinstimmen oder konform gehen mit;reach agreement Übereinstimmung erzielen4. Zustimmung f:nod in agreement zustimmend nickenagt abk1. agent2. agreement* * *noun1) Übereinstimmung, die; (mutual understanding) Übereinkunft, diebe in agreement [about something] — sich (Dat.) [über etwas (Akk.)] einig sein
come to or reach an agreement with somebody [about something] — mit jemandem eine Einigung [über etwas (Akk.)] erzielen
2) (treaty) Abkommen, das4) (Ling.) Übereinstimmung, die* * *n.Abkommen n.Abrede -n f.Absprache f.Einvernehmen n.Verabredung f.Vereinbarung f.Vertrag -¨e m.Zustimmung f.Übereinstimmung f. -
11 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
12 sign
1. noun1) (a mark used to mean something; a symbol: is the sign for addition.) tegn2) (a notice set up to give information (a shopkeeper's name, the direction of a town etc) to the public: road-sign.) skilt3) (a movement (eg a nod, wave of the hand) used to mean or represent something: He made a sign to me to keep still.) tegn, signal4) (a piece of evidence suggesting that something is present or about to come: There were no signs of life at the house and he was afraid they were away; Clouds are often a sign of rain.) tegn2. verb1) (to write one's name (on): Sign at the bottom, please.) underskrive2) (to write (one's name) on a letter, document etc: He signed his name on the document.) underskrive3) (to make a movement of the head, hand etc in order to show one's meaning: She signed to me to say nothing.) gjøre tegn, tilkjennegi•- signpost
- sign in/out
- sign upmerke--------signal--------skiltIsubst. \/saɪn\/1) tegn, merke, spor2) symbol3) skilt4) (forkortelse for sign language) tegnspråk, tegn5) ( astrologi) (himmel)tegn, stjernebilde6) vink, varsel7) (amer.) (dyre)spor8) (matematikk, språkvitenskap) tegnas a sign that til tegn på, som tegn påbear signs of bære spor av, bære merker etterdo signs and wonders gjøre tegn og underlige gjerninger, gjøre tegn og underefrom all signs etter alt å dømme• from all signs, they never found the burglarhigh sign ( hverdagslig) forklaring: håndsignal som betyr 'OK', hvor man løfter hånden i været mens tommel- og peke- eller langfinger danner en sirkelin sign of som tegn påmake a sign \/ signs to somebody gjøre tegn til noenmake no sign ikke gi tegn fra seg, stå urørligsign manual egenhendig underskriftsign of tegn på, tegn for, tegn tilthe sign of the cross korsets tegnthe sign of the times tidens tegnspeak by signs snakke tegnspråk, tale gjennom tegnthere is every sign that eller all the signs are that alt tyder på atunder the sign of ( astrologi) i tegnetIIverb \/saɪn\/1) undertegne, skrive under på, signere• would you sign this picture, please?2) ( på hotell e.l.) skrive seg inn• have you signed the hotel register yet?3) skrive kontrakt med, engasjere, verve4) ( om håndbevegelse) vise med (et) tegn, gi tegn (til), vinke5) sette opp skilt, merke opp (med skilt)6) ( kirkelig) gjøre korsets tegn over7) ( sjøfart) mønstre påsign articles ( sjøfart) mønstre på, ta hyre, bli påmønstretsign assent nikke bifallendesign away fraskrive seg, gi skriftlig avkall påsigned, sealed and delivered ( overført) klappet og klart, fiks ferdigsign for kvittere forsign in stemple inn, skrive ned sin ankomsttid skrive inn (noen) som gjest (i klubb e.l.)sign in full se ➢ full, 1sign off ( sjøfart) mønstre av ( radio) stenge senderen, avslutte sendingen ( hverdagslig) (av)slutte, stikke, forsvinne ( hverdagslig) ta kvelden, gå og legge seg ( britisk) forklaring: registrere seg for å slutte å motta trygd når man har funnet en jobbsign on ansette, skrive kontrakt med, engasjereta ansettelse, skrive kontrakt (med), ta engasjement( militærvesen) verve (seg), la seg verve ( sjøfart) mønstre på, ta hyre melde seg( på stemplingsur) stemple inn ( radio) starte sendingsign one's name to something skrive sitt navn under noe, underskrive på noesign out sjekke ut la seg skrive ut( på stemplingsur) stemple utsign over overdrasign somebody out skrive opp at noen er utesign up melde seg på, skrive (seg) opp, skrive (seg) innansette, skrive kontrakt med ( militærvesen) verve seg ( sjøfart) mønstre på -
13 дотащить
vtдo + genpf ipfдотаскивать slæbe (helt) til ngt; komme (slæbende) med ngtеле дотащитьноги med nød og næppe få sig slæbt hjem. -
14 ulykke
accident, calamity, disaster, downfall, misadventure* * *(en -r)( ulykkestilfælde) accident ( fx he has had an accident; he was killed in an accident),( sammenstød, flynedstyrtning) crash;( større) disaster,( mere omfattende) catastrophe,(F el. spøg.) calamity ( fx the murder of the President was a public calamity; it would be a calamity if I lost it);( mere generelt, F) misfortune ( fx it was his misfortune to marry the wrong woman; the early loss of his parents was a great misfortune);( modgang) trouble,F adversity ( fx show courage in adversity);( nød) distress,( elendighed, sorg) misery;( skade) harm ( fx I see no harm in that; where is the harm in that);( uheld) bad luck ( fx it has brought me nothing but bad luck);[ ulykken er at] the trouble is that, the unfortunate thing is that;[ det betyder ulykke] it is bad luck ( fx to break a mirror), it brings one bad luck ( fx breaking a mirror brings one seven years' bad luck);[ gid du må få al landsens ulykker] confound you![ grim som en ulykke] ugly as sin;[ gøre en ulykke på sig selv] do away with oneself;[ det blev hans ulykke] it ruined him (el. his life);[ det har været hans ulykke] that has been his misfortune;[ bringe én i ulykke] get somebody into trouble;[ komme i ulykke] get into trouble;[ en ulykke kommer sjældent alene] misfortunes rarely (, oftest dog: never) come singly;[ lave ulykker] do harm,( om barn) make mischief;[ ulykken er ikke så stor] there is no great harm done;[ til al ulykke] as ill-luck would have it, unfortunately. -
15 venlig
affable, amiable, benign, cordial, easy, friendly, genial, good, good-humoured, gracious, kind, kindly, responsive, sweet-tempered* * *adj kind ( fx action, thought, word, person; it was very kind of you),( svagere: venskabelig) friendly ( fx neighbour, nod, welcome; a piece of friendly advice);( om landskab, værelse) pleasant;adv kindly, with kindness;[ med være:][ vær så venlig at underrette mig] please inform me;[ vil du være så venlig at] please ( fx could you show me the way, please?), would you mind -ing ( fx would you mind shutting that door?),( let irriteret) would you kindly ( fx stop that noise!),( skarpere:) will you be kind enough to; will you be so kind as to;[ andre forb:][ det var venligt af dig at komme] it was so kind of you to come;[ være én venligt stemt] be kindly (el. well) disposed towards somebody;[ sende ham en venlig tanke] think kindly of him,(dvs taknemligt) remember him gratefully. -
16 ask
substantiv1. æske, dåseAsken kallas ofta Kungaträdet eftersom lövskruden 'kommer sist och går först'. Knopparna är mycket kraftiga och blomningen sker på bar kvist före lövsprickningen. Frukten är en vingad nöt
Asketræet bliver tit kaldt Kongetræet, fordi løvværket 'kommer sidst og går først'. Knopperne er meget kraftige, og blomstringen sker på bar kvist før løvspringet. Frugten er en vinget nødSammensatte udtryk:bleckask; chokladask; hattask; pappask
blikdåse; æske chokolade; hatteæske; papæske
См. также в других словарях:
Langues germaniques — Région à l origine : nord de l Allemagne actuelle, sud de la Scandinavie ; puis Europe du Nord Ouest, Europe centrale, Scandinavie, côtes de la Mer Baltique, îles de l Atlantique Nord ; expansion mondiale par la suite… … Wikipédia en Français
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Ding — 1. Acht Dinge bringen in die Wirthschaft Weh: Theater, Putzsucht, Ball und Thee, Cigarren, Pfeife, Bierglas und Kaffee. 2. Acht Dinge haben von Natur Feindschaft gegeneinander: der Bauer und der Wolf, Katze und Maus, Habicht und Taube, Storch und … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Freund (Subst.) — 1. Allermanns (Allerwelts) Freund, niemands Freund (jedermanns Geck). – Simrock, 2750; Winckler, X, 16; Eiselein, 185; Kirchhofer, 354; Reinsberg III, 143. Dem Allerweltsfreunde empfiehlt W. Müller: »Willst du der Leute Liebling sein, sei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
März — 1. Aem März wirt der Schni madig. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 9. 2. Aes der Mierz hîs ug drêch, se môcht hie de Gebouer rech. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 10. 3. Auf einen freundlichen März folgt ein freundlicher April. (Westf.) – Boebel … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Matador (TV series) — Matador Format Drama Created by Lise Nørgaard (idea) Erik Balling (director) Starring Jørgen Buckhøj Ghita Nørby Holger Juul Hansen Malene Schwartz Buster Larsen … Wikipedia
Liste geflügelter Worte/J — Geflügelte Worte A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W Y Z Inhaltsverzeichnis … Deutsch Wikipedia
Matador (Fernsehserie) — Seriendaten Deutscher Titel Die Leute von Korsbaek Originaltitel Matador P … Deutsch Wikipedia
Nathold — Nathold. Det var i middelalderen ofte tilfældet, at den, der boede på en andens jord, betalte for dette til husbonden blandt andet ved, som det hed, at holde ham og hans husstand visse nætter (døgn) om året, være vært for husbonden med følge.… … Danske encyklopædi
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
